Svalbard 4.-9. mai, 2003

 

 Dag 1: Oslo - Svalbard

 

Turen går oppover til Svalbard via Tromsø, og vi kommer frem tidlig eftermiddag.

Guiden vår Staffan møter oss på flyplassen og kjører oss til Basecamp hotellet i Longyearbyen. Hotellet er veldig røft og bygd som gamle fangsthytter, ser ut som det er satt sammen av papp og rekved, men med komfortable bad og senger, så er det et hotell.

Vi har en rolig kveld og avslutter dagen med en liten en på Cognac hemsen, med vidt utsyn over byen i nattlyset. Midnattssola er kommet til Svalbard, så det blir ikke veldig mørkt…

 

 

 Dag 2: Scootertur - teltcamp

 

Staffan møter oss til frokost, og vi går igjennom turplanen for de neste 3 dagene.

Vi pakker ned det lille vi skal ha med oss, og møtes i utstyrsbua for å kles opp til scootertur.

Støvler, scooterdress, hjelm, votter og balaklava er greit når en skal ut å kjøre scooter.

Det er ca 5- sola skinner, og det er et utrolig fint vær. Staffan har henger på sin scooter med proviant, bensin og turutstyr som trengs. Rifla henger i et feste bak på scooteren. Man kan jo møte på en bjørn…

 Vi reiser innover Adventsdalen på, hver vår scooter, og målet i dag er en teltcamp som ligger i Sassendalen, sydøst for Tempelfjorden.

Etter en god times kjøring svinger vi inn i en liten dal som går oppover, og vi ender opp i Brent skaret med utrolig flott utsikt utover Sassendalen og Tempelfjorden.

Vi tar en pause og nyter utsikten, og ned fra fjellet kommer 2 reinsdyr som er ganske nysgjerrige. De kommer helt ned til oss og vandrer rundt oss på 20-30 m avstand.

 Vi kjører nedover igjen, krysser Sassendalen, og svinger inn i en liten canyon hvor teltcampen ligger. Det er 4 sovetelt og et oppholdstelt i campen, og vi beslutter oss for å bare bruke oppholdsteltet, siden det bare er oss 4 og Staffan.

 Etter en velsmakende grytelunsj tar vi en ettermiddagstur inn i Tempelfjorden. Vi stopper ved Fredheim, plassen til Hilmar Nøis, som bodde her i over 30 sesonger. Utrolig hvor folk kan finne på å bosette seg. Vi kjører Tempelfjorden helt inn til vi møter iskanten på Von Post breen. Den er 20-30 m høy og skinner i blå og grønne farger, utrolig vakker. Vi hakker løs litt 2000 år gammel isbreis som vi vil ha med tilbake til teltcampen og kveldsdrinken.

 Staffan spør Ester hva hun, som er dansk, synes om turen så langt, og hun svarer at det er som å være med i et naturprogram på tv, ganske uvirkelig. Vi føler det litt slik alle sammen.

 Det er isbjørnspor i snøen her inne, men Staffan mener de er noen dager gamle.

På vei tilbake svinger vi av fjordisen for å kjøre over et fjellplatå å komme ned i Nøisdalen, hvor Hilmar Nøis drev med jakt. Et stykke opp i fjellsiden møter vi en bakke som er veldig bratt og Staffan ber oss vente nede, han vil testkjøre opp først. Han kommer seg opp og vinker oss etter seg. Jentene med sine litt lettere scootere fyker greit opp, jeg legger meg frempå og gir full gass og fyker opp, men Knut stopper når det er 5 m igjen til kanten, og scooteren mister grepet. Med litt hjelp fra oss andre kommer han seg opp til slutt og bakken har fått navnet Knut Hill…

 Oppe på platået har vi en utrolig flott utsikt over Tempelfjorden og Von Post breen, og midt i fjorden ligger den innefryste båten som vi skal overnatte på i morgen. Vi kjører videre over fjellet og kommer ned Nøisdalen, med sitt fantastiske fugleliv, og kommer ut igjen i Sassendalen. Veien tilbake til teltcampen er ikke lang.

 Vel tilbake rigger Staffan opp snubletråd rundt hele campen, i tilfelle det skulle dukke opp isbjørn. Vi rygger scooterne på innsiden av tråden da det hender at isbjørnen spiser på setene.

Det blir middag med finnebiff og rødvin, kaffe og Cognac, og en drink med 2000 år gammel is i et telt på Svalbard. Teltet blir godt og varmt med gassovner, og vi sover de uskyldiges søvn på reinskinn, i gode soveposer. Litt annerledes en de gamle fangstmenn opplevde det.

 

 

 Dag 3: Scootertur - Viktor Bonitsky (Basilikum)

 

I dag skal vi kjøre over til Pyramiden, en nedlagt russisk gruveby, som ligger inne i Billefjorden. Vi kjører igjen forbi Fredheim, forbi den innefryste båten og tar opp i fjellpartiet som kalles Bunsows Land. Vi kjører oppover Boltenbreen og kommer ned i Gipsdalen. Terrenget er utrolig fint og vi stopper litt for å strekke på bena. Vi kjører videre til vi er oppe på Nordenskiolds breen, og vi holder kanten av den nedover til vi er ute på Billefjorden.

Herfra er det bare å krysse rett over fjorden til Pyramiden, hvor vi er fremme til lunsj.

 Når vi kommer inn i denne nedlagte byen er det som å komme inn i en spøkelsesby. Husene, lekeplassene med huskene, svømmehallen og idrettshallen, alt står der og det ser nesten ut som det bodde folk her i går. Russerne la ned denne gruvebyen i 1998, etter 53 års drift, og bare forlot den. På det meste bodde det nærmere 1000 mennesker her og hva det skal brukes til er ikke klart. Sysselmannen har konkludert med at stedet bør bevares best mulig for ettertiden.

 Vi lunsjer og ser oss litt rundt før vi setter nesa hjemover igjen, samme vei som vi kjørte hit. Utpå ettermiddagen kommer vi ned til båten, og blir ønsket velkommen av mannskapet og vertinnen fra Basecamp som

 driver overnattingen. Båten er en russisk forskningsbåt som har tatt på seg oppdraget å ligge her innefrosset som hotellskip i 3 mnd, som det eneste i verden.

Den heter "Viktor Bonitsky", men blir fort døpt om til "Viktor Basilikum".

 Vi får våre lugarer, og broderen og jeg finner fort frem til badstua med et par pils under armen. Deilig å få dusjet og stelt seg etter å ha vært i scooterdress i 2 dager, men etter en stund i badstua er det topp å ta en kald avrivning på dekk.

 Vi får 3 retters middag, rødvin og kaffe + Cognac, så livet er helt greit.

Etter middag tar vi en spasertur ut på isen for å sjekke nattlyset, som er litt annerledes en dagslyset. Litt mer blåfarge og noe lengre skygger, men det fortoner seg nesten like lyst som om dagen. Vi har med oss gevær i tilfelle det skulle dukke opp en bjørn, og rundt båten er det sel som leker i de åpne råkene fra spillvannet. For byfolk er det litt surrealistisk å oppleve.

 

 

 Dag 4: Scootertur - Longyearbyen

 

Staffan har planer om at vi skal krysse Von Post breen over til østkysten, med håp om å se isbjørn i dag. Da vi kommer opp på det høyeste punktet på breen møter vi dårligere vær, og etter en kort rådslagning blir vi enige om å snu og holde oss i finværet. Når vi kommer ned igjen til Tempelfjorden ser Staffan ferske isbjørnspor, og like etter ser vi isbjørnen inne på land. Vi kjører sakte nærmere og oppdager at det er 3 bjørner, 1 binne med en 2 års unge, og 1 stor hannbjørn. De ligger oppe i skråningen ca 100 m fra iskanten, binna og ungen på en topp og hannbjørnen 30 m nedenfor. Han er nok ute etter ungen for å sette binna i brunst igjen, tøff hverdag for småbjørn… Vi stopper ca 200 m fra bjørnene og lar scooterne stå med motoren i gang en stund, men bjørnene enser oss ikke, så vi stopper motorene.

 Den store hannbjørnen gjør seg til for binna, han ligger flat med alle 4 labbene strekt ut, og han ruller seg rundt så vi ser de store svarte undersidene av labbene.

Vi tar en del bilder og ser på dem i kikkertene, Staffan har geværet klart i tilfelle noe skulle skje. En stor bjørn bruker

 ikke veldig lang tid på 200 m., de oppnår en hastighet av ca 60 kmt over korte distanser.

 Etter ca 10 min starter vi opp igjen og forlater bjørnene og kjører ut av Tempelfjorden. Vi spiser lunsj under Tempelfjellet før vi krysser fjorden og tar fatt på hjemreisen til Longyearbyen.

 Vi krysser rett over til Vindodden, og kjører Flowerdalen opp til Lusitaniafjellet, som er 935 m høyt. Herfra for vi en storslagen utsikt over området vi har vært i de siste 3 dager. Vi kjører videre vestover og kommer ned Helvetiadalen og inn i Adventsdalen, og cruiser de siste km inn til Longyearbyen. 3 dager ute i naturen, med strålende solskinn 24 timer i døgnet, har vært helt utrolig.

 Tilbake på Basecamp hotellet blir det en dusj og en kald pils, og vi har bestilt bord på Huset til i kveld. Huset er Longyearbyen beste spisested, med en arktisk meny og vinkjeller av de bedre. Staffan blir med oss, og vi avslutter en flott tur med en like flott middag her.

 

 Dag 5: Longyearbyen

 

I dag ble det en roligere dag, vi bruker den til å besøke de museene her i Longyearbyen, og vi får handlet det som trengs å handles før hjemreisen, vi er jo i tollfritt område.

Været er fortsatt strålende og vi får årets første utepils på puben. Det tar tid å fordøye så mye impulser etter dagene vi har vært ute, og alt vi har opplevd.

Rolig middag på Basecamp, og Cognac på hemsen avslutter kvelden.

 

 Dag 6: Svalbard - Oslo

 

Da er det hele over og flyet tar oss tilbake til Tromsø og Oslo i løpet av dagen. Svalbard har satt et uslettelig inntrykk i kroppen, naturopplevelsene har vært av de aller største, så vi ser frem til neste besøk…