Les Basetes - Spanien 2004

 

 30.07.2004 - 08.08.2004

 

Vi hadde booket billetter med Sterling til Alicante og reiste nedover fredag, en dag før vi skulle overta huset. Første natten hadde vi booket et rom på et lite hotell i Alicante, vi fant greit frem, men det var av den aller enkleste sorten. Vi fikk diskutert oss til bad/wc, og et lite vindu mot bakgården, så det gikk på et vis. Om kvelden fant vi en liten hyggelig restaurant i den gamle bydelen, hvor de serverte tapas. Det var det beste med Alicante som absolutt ikke var en by for våre hjerter.

 Dagen etter reiste vi veldig tidlig videre, i vår leide Renault Clio, og vi kjørte kystveien (332) som tok oss igjennom alle de små byene på vei oppover til Pego, hvor huset lå. Det ble en stopp i Benidorm, som også er utrolig tettpakket by med masse turister og høye hoteller. Vi foretrakk heller Altea, Calpe, Javea og Denia som var mindre byer med mer atmosfære.

 Huset lå like over en liten landsby som heter Adsubia. Den ligger i Valle de Galinera, 5 km forbi byen Pego. Reisebeskrivelsen gjorde det enkelt å finne frem til huset oppe i åsen bak Adsubia. Vi hadde sett en del bilder, men dette overgikk fullstendig hva vi hadde håpet på!

Huset var på et plan med 3 store soverom, 2 store bad, stue/spisestue i ett og et flott kjøkken med alt av utstyr. Fra stuen kom vi rett ut på terrassen, med en utsikt som tok pusten fra oss fullstendig. Terrassen var ca 150 kvm hvor bassenget på ca 50 kvm lå helt ute mot kanten.

Det var sittegruppe i skyggen, solstoler ved bassenget, og et hyggelig lite bord på det ytterste hjørnet av terrassen. Nesten hele uteområdet var uten innsyn fra naboer, så her kunne vi kle oss som vi ville.

 Urbanisasjonen vi bodde i hadde ca 100 hus, og dette lå på en hylle midt i med veien rundt og nedenfor på 3 sider. Vi hadde utsikt over dalen helt ned til havet, som lå 15 min kjøring unna.

Når vi hadde summet oss og pakket ut reiste vi ned til Pego, 5 min unna, og handlet. Det var flotte supermarkeder, men ellers ikke stort å se i denne søvnige byen.

Vi nøt dagene i 30-35 + med soling og bading, og en del utflukter til alle de lokale markedene. Vi hadde dagstur til Valencia og gjorde oss ellers kjent i området. Det ble lunsjer og middager i de forskjellige byene langs kysten, men vi hadde nok de fleste kveldene i fløyelsmørket på terrassen, med ett kjølig glass i nærheten.

 På anbefaling av en engelsk nabo besøkte vi en kveld en liten nabolandsby for å spise middag. Det var bare 15 min kjøring, og vi kom opp i en liten trang landsby hvor restauranten lå på torget ved kirken. Her fikk vi servert spansk mat på det beste og hadde en utrolig fin kveld.

 En natt våknet vi begge av at det luktet røyk, og vi var ute av sengene ganske raskt. Ute på terrassen var det ikke noe å se, men det luktet kraftig brann også her. Da det lysnet kom det et stort helikopter som forsynte seg av vann i et reservoar like nedenfor urbanisasjonen. De fløy i skytteltrafikk inn i fjellene like bak oss, og vi kunne se stor røykutvikling. Det viste seg i bakkant å være en skogbrann, antagelig startet med en sigarettglo. Etter en 2-3 timers slukkearbeide reiste helikopteret, og vi kunne slappe av med frokost og kaffe.

 En dag hadde vi besluttet å reise opp i fjellene for å besøke en dryppstensgrotte. Veien opp dit gikk rett fra Pego og opp langs en åsrygg som ga en formidabel utsikt over dalen. Vi fant grotten som lå i dalføret vest for oss, den var flott og stor, men det var lite mennesker der, så visitten var over på 30 min. Vi ble enige om å forsøke å finne en vei som gikk opp til fjellet som lå nærmest oss. Vi hadde sett opp der flere ganger i kikkert, og det var ca 800 m høyt.

Det ble en kjøretur på en liten svingete grusvei, men vi hadde riktig retning, og etter en stund var vi ved foten av fjelltoppen. Det siste stykke tok pusten fra oss begge, den var heldigvis asfaltert for ellers ville det blitt umulig. Veien var stupbratt med svinger på 180 grader, og det var ingenting som holdt igjen på kanten. Da vi vel var oppe pustet vi lettet ut, og det luktet veldig clutch av bilen. Utsikten var utrolig, men med tanken om at vi skulle ned igjen var det ikke like lett å nyte den. Nedturen gikk i sneglefart inntil vi kunne puste lettet ut igjen. Selv for en hardbarket nordmann var dette på grensen.

 Denne delen av Spania er nok ikke like turisttung, men byr på mange muligheter til utflukter av forskjellig art. Huset, beliggenheten og det deilige spanske været, særlig kveldene, ga mersmak og huset Les Basetes er helt klart et sted vi gjerne vil reise tilbake til.

 Vi fikk en dag ekstra siden det ikke skulle komme noen etter oss, så søndag 8. august pakket vi bilen og reiste tilbake til Alicante for å ta flyet hjem.