Siste nytt om Luca

28.juli 2004 Vi så Luca første gang 12. juli og der var hun nesten klar for å reise hjemmefra, men problemet var at vi allerede tilbake i januar hadde planlagt 14 dages ferie i Spanien. Derfor blir Luca 12 uker før vi får hende hjem. Vi har siden vi så hende første gang besøkt hende to ganger - 17. og 26. juli. Når vi nå må vente med å få hende hjem, synes vi det kunne være greit å følge litt med på utviklingen hennes. Nå hun er 9 uker gammel er hun jo kjempesøt og leken, og det er nesten ikke til å la være å ta henne med hjem. 15 juli skal vi hente hende på Bjerke, hvor Laila har tatt hende med på hundeutstilling - vi gleder oss!
24.august 2004

Mye er skjedd siden sist, og det er ikke lett å finne tid til å skrive. Etter en fin ferie i Spania hentet vi Luca på Bjerke den 16. august. Det var helt utrolig hvor mye hun hadde vokst på de ukene vi hadde vært borte. Hjemturen gik helt greit, det var ikke så langt og hun var sliten etter en dag med mange nye inntrykk og hunder. Hun var veldig skeptisk med trappene i huset og de første dagene måtte vi bære henne opp og ned. De første nettene sov jeg med henne nede i stuen. Hun oppførte seg helt fint, første natt var vi ute et par ganger å tisset, men etter det sover hun stort sett gjennom natten. Etter ganske få dager kunne hun selv går opp den første trappen i huset vårt. Det er en lukket trapp med teppe. Neste etasje har åpne trapper og det gikk nesten en uke før hun like plutselig besluttet at det var helt greit å gå i dem også. I går klarte hun også trappen fra terassen til hagen og hun var stolt som en pave etterpå. Tilbrakte resten av dagen med å løpe opp og ned med lekene sine. Hun synes det er superfint å ligge nede på plenen, for der har hun oversikt over allt som skjer på veien - og kan holde øye med naboens storpuddel.

Når vi går tur er hun veldig glad i å hilse på mennesker og særlig barn. Hun logrer med halen så hele kroppen vrir seg fra side til side. Til gjengeld har vi opplevd at hun er litt mer skeptisk for hunder. Hun liker ikke at de er for masete eller for bråkete. I de tilfellene er det helt greit å gjemme seg bak Geir eller meg. Vi har forsøkt å ta henne med mange forskjellige steder (miljøtrening) og det går veldig fint. Er hun med i butikken og vi står stille, så legger hun seg bare og venter pent. Grunnet at hun er litt skeptisk med hunder har vi prøvd å la henne hilse på flinke hunder og det hjelper også etterhvert. Viktigt at hun får gode opplevelser nå.

Vi har startet alene hjemme treningen og hun er nå oppe på ca. 3-4 timer om dagen. Vi har kjøpt en D.A.P. Dog Appeasing Pheromone som utskiller et feromon lik det tispen utskiller når valpene dier. Det skulle virke beroligende på valper som skal være alene. Foreløbig ser det ut til å gå greit. Hun bjeffer og hyler litt i starten, men når vi kommer hjem ligger hun og sover og virker rolig og avbalansert.

Vi har hatt henne med til sjøen, og etter jeg gikk uti, kom hun etter veldig fort. Hun løp ut i vannet så det sprutet om ørene hennes. Hjemme har vi satt en stor balje med vann på terassen. Den synes hun det er veldig gøy å "bade" i. Kaster vi litt godbiter i vannet stikker hun hele hodet under vann og samler dem opp, mens boblerne står rundt hodet hennes. Hun skal nok bli en skikkelig vannhund.

Vi har hatt henne med til hestene og det var skikkelig skummelt første gang. Tror hun synes de var litt store, men hun venner seg hurtig til nye ting og er en liten tøffing, så det skal nok gå greit. Ellers kan vi vel kun si at hun er et sjarmtroll uten like, og vet å gjøre seg til så vi begge er dypt "forelsket".

15.september 2004

Må erkjenne at det er skikkelig vanskelig å få oppdatert disse nyhetene. Der skjer så mye med Luca hver dag. Hun vokser helt utrolig, og har tatt nesten 4 kilo på de siste 4 ukene.

Det går superfint med å være alene hjemme, vi forsøker å holde det på maks. 6 timer. Hun virker rolig når vi kommer hjem, og naboene har ikke klaket ennå. Vi hadde henne med på jobb, for å vise henne litt frem. Tenkte bare å la folk hilse på henne og så kjøre henne hjem etterpå. Etter hun hadde hilst på alle la hun seg inn under mitt skrivebord, og der lå hun og sov i 4 timer. Så ble hun luftet litt på gaten, og tilbrakte så resten av dagen på Geirs kontor - intet problem. Det er faktisk karakteristisk for henne, hun er utrolig rolig hår vi har henne med, når hun har hilst og snust litt så legger hun seg. Vi håper dette fortsetter, det gjør alt så mye enklere.

Siden hun jo er en vannhund har vi prøvet å oppmuntre henne til å gå i vannet, hun elsker tydeligvis vann, men går ikke lengre ut enn hun kan bunne. Forleden tok vi henne med til Sognsvann, vi gikk begge ut i vannet og kalte på henne. Så kom hun ut, og begynte å svømme. Det var ikke så elegant, vannet sprutet omkring henne, men det er da en start. Etterpå var hun tydelig stolt av seg selv, det er også et morsomt trekk ved henne. Når hun likesom har overvunnet sin skrekk for noe og krysser en grense, så blir hun så stolt, hun styrter rundt og er fullstendig pjattet.

Mandag fikk hun sin siste valpevaksine + vi startet rabies-vaksinen. Dette er jo nødvendig om vi ønsker å ha henne med til Danmark.

Hun har også blitt helt fin å ha med i bilen, hun ligger i buret og sover det meste av veien. Vi har også så smått prøvet oss litt med klikkertrening. Hun har tydelig skjønt hva det går ut på, og kan både "Sitt" og "Dekk". Vi trenger dog noe hjelp hvis vi skal videre med det, så vi prøver å bli tilmeldt canis valpekurs, som starter i oktober.

Det går også bedre med å møte andre hunder. Vi har tatt henne med i Torsov parken, hvor der er mange hunder og hun er ikke så redd mer. Forleden møtte vi en lille 8-ukers valp på Grefsen, og det var noe der passet henne. Så glemmer man hurtig hvor redd man selv var da man var helt liten og møtte større hunder. Det gikk nu greit, hun var faktisk snill og den lille valpen var kjempetøff så de lekte fint med hverandre.

Hun har begynt å skifte hjørnetenner og det betyr også at hun biter i alt, både sine leker, men også skoene våres. Hun har vel også begynt å komme litt i "puberteten", så vi får nokk å se til de neste måneder.

15.september 2004

Som sagt er det ikke lett å holde disse nyhetene oppdatert. Tiden går så fort og der skjer så mye. Hun vokser og veier nå 12 kilo, hun er faldet helt til og nermer seg så smått puberteten. Hennes hørelse har helt klart blitt mere selektiv, hun hører kun det hun synes er greit. Tror det blir bar å starte på valpekurs her den 20. Ellers er hun snill, blid og god det meste av tiden. Var i mandags hos veterinæren fordi hun skulle ha sin andre rabies vaksine, men vi måtte utsette det. Jeg nevnte nemlig til veterinærenat jeg synes hun tisser mye, og så ble jeg sendt ut med hund og en lille "tisse"-kopp så de kunne analysere hennes urin. Det viste seg selvfølgelig at hun hadde fått blærekatar, så nå er hun på antibiotika og vaksinen er utsat 10 dager. Selv om hun har blærekatar har hun ikke tisset inne, hun vekker os 1-2 ganger i løpet av natten og må ut.

Vi ha hatt henne med på fjellet - har leiet hytte på åremål på Vikerfjell - og der stortrives hun. Løper runnt på tomten og finner pinne, kongler m.m. Sist vi var der løp hun runnt lenge, plutselig kommer hun inn, finner sengen sin og faller om og i løpet av 2 sekunder snorker hun høylydt.

Apropos hennes skepsis for andre hunder, så er det helt vekk, nå er hun så kjekk som bare det når vi møter andre hunder. Hun har heldigvis heller ikke hatt noen dårlige opplevelser ennå.

21.februar 2005

Datoen understreker bare hva jeg har skrevet de siste mange ganger, der går for lang tid mellom jeg får skrevet noe her. Nå har Luca blitt 9 måneder, og har hatt sin første løpetid. Vi hadde jo i lang tid store problemer med urinveisinfeksjon, så da vi for en måned tid siden skulle avlevere ennå en urinprøve ble vi litt overrasket. Urinprøven var helt fin, men veterinæren sa der var blod i den og lurte på om hun var i løpetid. Vi hadde ikke bemerket noe om morgenen, men da vi kom hjem var den god nok, der var litt blod på gulvet og hun var skikkelig hoven baktil. Løpetiden hadde kommet i løpet av natten, men vi hadde bare ikke bemerket noe før vi dro på jobb.

Som sagt gikk det helt uten problemer, det eneste vi bemerket var at hun var mer rastløs end normalt.

Hun har også været med på de første skiturene på Vikerfjell. Det har gått kjempefint, hun løper jo løs det meste av tiden, men følger fint med og løper ikke for mye i veien. Ser ut til hun synes det er kjempegøy at vi har litt mer fart på. Hun hadde jo etter hvert fått skikkelig lang pels, så vi oppdaget fort at snø og + grader ikke var saken. Den kombinasjon gjør at hun i løpet av 10 minutter har så mye snø sittende i pelsen at hun nesten ikke kan bevege seg. Derfor har vi været nødt til å kjøpe et "kondomdress" til henne, som hun bruker de dagene forholdene er håpløse. Vi kjøpte også flissokker til henne, greit når snøen er hard og isete. Hun aksepterer alt dette uten problemer.

I forbindelse med ferie og andre reiser har hun vært et par ganger oppe og bli passet ved Laila. Det har gått veldig bra, ser ut til hun nyter å være litt sammen med mor, bestemor og andre familiemedlemmer. Heldigvis er hun også veldig glad når vi kommer og henter henne igjen.

I går hentet vi henne hos Laila etter 10 dagers ferie, og besluttet i samme omgang å få henne trimmet litt. Det hele endte med at hun fikk klippet ca. 4 cm. av pelsen foran, og ble barbert på bakparten som en riktig portis. Jeg tror vi begge synes hun ser litt rar ut, men det måtte jo prøves. Tror dog at vi i fremtiden holder os til sau-klippet.

Vi fikk jo også overstått valpekurset med klikker og alt, det var moro, men jeg tror vi fortsetter på et kurs med vanlig trening, men det var interessant og prøve med klikker. Hun er jo for det meste en veldig grei hund å styre med, men det kan knipe litt med innkalling når der er andre interessante ting i nærheten, men vi må bare trene litt mer.

27.juni 2005  Tiden går, men her kommer litt oppdatering. Luca har hatt sin andre løpetid, den kom selvfølgelig helt uventet den dagen vi avleverte henne hos Laila for å dra til Sørafrika. Heldigvis var det ikke et problem for Laila. Hun mangler nå stadig den siste uken, så vi gleder oss til det er overstått. Ikke fordi der er så mye å merke på henne, men det er jo besværlig at man ikke kan gå med henne løs. Etter at Go-Go har kommet tilbake til Maridalen har vi vært på tur alle fire - Geir, meg, Luca og Go-Go. Det går helt fint, men hun har ingen respekt for hesten, og det er nokk noe vi bør jobbe litt med. Tør heller ikke ri alene med henne da hun ikke likefrem er kontrollerbar når vi møter andre hunder. Så er det jo litt besværlig å løpe etter hunden med en hest på slep.

I går klippet vi henne selv. Det gikk helt fint, så nå kan man ikke mer se forskjell på forparten og bakparten. Vi fikk faktisk klippet en god del av.

Kan også nevne vi var i Danmark med henne i Mai, fryktelig styr med markkur og saker, men vi synes jo det er litt koselig at hun kan komme med. Hun oppførte seg som en lille engel både på fergen og hos min bror.

Hun er fryktelig glad i vann, så hver gang vi er i skogen får vi et skikkelig gjørmemonster med hjem, men det er straffen for å ha oppfordret henne til å bade da hun var valp, så det får vi bare leve med. Er jo også litt rart om man har en vannhund der ikke liker vann.

20.februar 2006

Der har jo foregått en del siden sist nå. I høst gikk vi på grunnkurs hos Lundqvist hundeskole. Her jobber man mye med kontakt og det har vært morsom å se hvor hurtig hun forstod dette. Vi er nok ikke så flinke til å trene veldig mye hjemme, men vi føler at kurset har gitt oss en mye bedre kontroll med henne. Hun har jo også blitt eldre, så selv om andre hunder stadig er interessante så er det nå sjelden hun løper med de når vi er ute på tur.

Ellers så trives hun veldig bra - tror hun kanskje har vært litt valpesyk en overgang - har styret rundt med en leke-bamse hun har og piper og pjevser og oppfører seg litt rart. Denne helgen var Geir og jeg på Hafjell og stå på ski så hun var med Knut og Marie på torpet. Dette er vel første gangen hun har vært passet av andre enn Laila. Det hadde gått superfint og det hørtes ut som om alle hadde kost seg - både mennesker og hund.

I januar startet vi på Agilitykurs hos Lundqvist. Det foregår annenhver lørdag på Hellerudsletta. Det er veldig morsom og det virker som om Luca og synes det er mektig gøy. Tror også hun får strukket sine grenser litt og finner ut hun kan og tør mer og dermed øker selvtilliten. Ikke at hun som sådan er en pyse, men hun blir usikker ved for mye bråk og for voldsomme hunder. Tror dette gjør henne litt tøffere.

Hun fyller så mye i livet vårt, at vi slett ikke husker hvordan det var før vi fikk henne. Hun er stort sett med oss overalt og hjemme går hun hakk i hel på oss hele tiden. Hun er den mest kosete hund jeg har kjent og hun er alltid glad og fornøyd.

11.juli 2006

Er ikke flink til å oppdatere her - Luca er jo bare snill og grei og den mest kosete hund jeg noen gang har vært bort i. Alle som tilbringer noe tid med henne sir det samme: "den hunden gjør ikke mye styr av seg" - og det gjør hun ikke. Hun er så enkelt å ha med og omgås i det hele tatt. Hun har blitt en skikkelig morgenkosegris. Når hun hører vi våkner skal hun en tur opp i sengen og ligge litt i "gasarm" - hun er ikke som hunder jeg ellers har hatt, som står og venter på man glipper med et øyelåk og så styrter rundt for å få en til å stå opp. Nei, hun vil gjerne sove riktig lenge ...

Vi har jo kjøpt et lite torp til en innsjø i Sverige, og her har hun på eget initiativ svømmet langt ut - så når vi drar dertil i 4 uker har vi besluttet å klippe henne veldig kort for hun ikke tar så lang tid om å tørke. Jeg har vært å handle avstandskamme til klippemaskinen, og jeg har allerede forsøkt meg med den og det har gått helt greit. Går en del hurtigere enn å klippe med saks.

Vi var 2 uker i USA i mai, og da var hun oppe hos Laila. Tror det er veldig sundt for henne å være litt "hund" inn imellom - hun har i hvert fald blitt litt tøffere og kan nå si ifra overfor plagsomme hannhunder, og det er veldig bra.